San Pedro de Atacama og Valle de la Luna

Det ble ikke mye jeg fikk se av Chile. Det ble stort sett den lille ørkenbyen San Pedro de Atacama, som drives like mye av europeere som chilenere, så strengt tatt føler jeg at det blir feil å si at jeg har opplevd Chile. San Pedro de Atacama ligger helt nord i det langstrakte landet midt i Atacama-ørkenen, og er en liten grønn oase i verdens tørreste ørken.

Området som San Pedro ligger i har en av verdens klareste stjernehimler, og er derfor et populært område å dra på stjerneekskursjoner med turoperatørene som tilbyr dette. Mens vi var der var det dessverre fullmåne, så det ble ingen stjernetur på oss. Den andre store attraksjonen i området er Valle de la Luna, en dal med et månelignende landskap, Fullstendig tørt, med merkelige steinformasjoner formet av vann og vind. Vann har sluttet å forme landskapet ettersom noen områder i dalen ikke har hatt nedbør på flere hundre år. NASA har brukt denne dalen til å teste en prototype av en robot som skal sendes til Mars, og når man tar turen hit ser man hvorfor de valgte dette stedet.

Jeg skulle ønske at jeg kunne mer om geologi, fordi mye av landskapet i Valle de la Luna er ganske uforståelig. Hjemme kan jeg se for meg hvordan isbreer har raspet landet til daler og topper, men her skjønner jeg ingenting. Man går over knudrete steinlandskap, eller i hulene under. En topp bestående av en skarp og knudrete overflate som går plutselig over til en jevn, monoton overflate som en svamp halvveis dekket av glasur.

Solnedgangen i Valle de la Luna er visstnok utrolig fantastisk, men veldig turistifisert. I stedet for å bli med en av disse turene valgte jeg og gruppen, som jeg har reist med i over en uke nå, å leie sykler og oppleve dalen på egen hånd. Vi dro om morgenen mens det er få andre der, noe som gjorde opplevelsen enda bedre. Jeg dro også fra resten av gjengen på en liten avstikker. Helt alene i dette landskapet føler man virkelig at man har forlatt jorden til fordel for en ukjent og urørt verden. Jeg kunne syklet rundt på måfå her hele dagen, hadde det ikke vært for at jeg hadde etterlatt vannet mitt hos resten av gruppen. I denne dalen varer man ikke lenge uten vann, så til slutt måtte jeg kaste inn håndkleet og finne resten av gjengen. Hvis noen andre en gang skal til San Pedro de Atacama vil jeg foreslå å leie en fulldempet sykkel og tråkke rundt på egenhånd litt utenfor allfarevei i Valle de la Luna.