Det begynner å nærme seg slutten av reisen min, og jeg har
krysset av min nest siste store opplevelse fra listen min, nemlig Iguazúfallene
mellom Argentina og Brasil. For å komme dit har jeg krysset Argentina og nesten
byttet kyst, en lang og til tider slitsom reise. Heldigvis er bussene i mange søramerikanske
land svært gode med både beinplass og matservering. Jeg reiste fra Chile sammen
med fire andre backpackere som jeg har reist med de siste ukene. Vi stoppet
noen dager i Salta, Argentina, et sted som visstnok har et fantastisk landskap
i nær omkrets. Dette fikk vi dessverre ikke sett så mye av siden det regnet,
men vi hadde fremdeles en fantastisk tid med god mat og drikke. Fra Salta dro
vi i ulike retninger. Jeg og Henriette fra Amsterdam fortsatte videre østover
mot Iguazú. Av tidsmangel og latskap skal jeg la det være med dette fra
Argentina ellers, og hoppe rett til Iguazúfallene
Jeg har tidligere sett Victoria Falls i Zambia (i tørketid)
og Angel Falls i Venezuela, men Iguazúfallene slo dem begge med god margin. Jeg
hadde sett få bilder av fossen og hadde egentlig ingen forventninger, så jeg
ble veldig overasket over hvor spektakulær den er. Fossen ligger i elven med
samme navn, mellom Brasil og Argentina. Jeg brukte tre dager på å gå rundt i
området og få med meg alle detaljer, og jo mer tid jeg brukte her, jo mer
imponert ble jeg.
Iguazúfallene kan sees fra både Argentina og Brasil. Begge
sider er fantastiske, og veldig ulike. Fra Brasil får man oversikt over hele
fossefallet, mens på den Argentinske siden kommer man nærmere på fossen. Vi
brukte to dager på å gå rundt omkring på ulike siter som viser de forskjellige
enkeltfossene som fossen består av. I tillegg til en helt utrolig skue over den
fallene finner man også fugler, dyr og et hav av ulike sommerfugler. Jeg har
tidligere skrevet om jungelen i Madidi, Bolivia hvor det var en svær blå
sommerfugl som jeg aldri greide å ta bilde av. Vell, endelig greide jeg det.
Jeg måtte stå stille i en uendelighet mens mygg og andre insekt forsynte seg
grovt av leggene mine, og bildet ble ganske uklart, men endelig fikk jeg det
forbaskede bildet. Ellers så jeg hundrevis av ulike vidunderlige sommerfugler,
ulike tukaner og andre fugler, div reptiler, nesebjørn, capucin-ape, agouti, og
en og annen gnager av ukjent sort.
Mitt første syn av selve fallet var "Devils
throat", et voldsomt område hvor elven omringer selve fallet og lager en
voldsom sky av vanndamp. Her, i likhet med en del andre områder i fallene, blir
man søkkvåt, og det ble en fin utfordring å få tatt et bilde uten å ofre
kameraet i en våt grav. Området rundt fallene er bygget ut med gangbroer slik
at man lett kan komme seg rundt i virvaret av ulike enkeltfosser. Disse vandret
vi rundt på i to dager før vi dro over til den brasilianske siden av fossen.
Etter å ha sett fossen på nært hold i to dager fikk vi endelig et
oversiktsbilde over området, noe som var nesten en like fantastisk opplevelse.
Videre beskrivelse av fossen overlater jeg til bildene som jeg snart legger ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar