Nazca

Nazca er en liten by langs kysten i Peru. Navnet har gitt navn de mer kjente nazcalinjene, som dere selvfølgelig har hørt om. Byen i seg selv er ikke noe særlig, med få back-packere, og uten å utpeke seg på noen spesiell måte. Jeg dro hit for å se Nazca-linjene, og det var stort sett planen.

Så hva er nazcalinjene? Jo, for lenge siden levde nazcaindianerne i dette området, noe som en har visst lenge. Dette var et imponerende nok folk, som etterlot seg mye historie og ulike kreasjoner. For en del år tilbake, etterhvert som flytrafikken vokste og kommersielle fly begynte å fly over Nazca-området begynte det å komme inn rapporter fra flypasasjerer om ulike landingsstriper langs rutene. Dette var oppdagelsen av nazcalinjene. Linjene er laget i ørkenen utenfor byen ganske enkelt ved å fjerne det øverste mørke steinlaget og dermed eksponere et mye lysere lag rett under. Dybden på linjene går fra noen få til tretti centimeter. Bredden fra en liten meter til store som åkre. Linjene danner rette linjer, geografiske former, figurer, og former av dyr, fugler eller mennesker.

Det er hovedsakelig to måter å se nazca-linjene for turister. Den ene er via. et tårn som er plassert rett ved to av figurene. Den andre er ved å fly over linjene. Ettersom jeg hadde brukt 14 timer på en buss fra Cusco til Nazca tok jeg den helt ut, og kjøpte en flybillett. Det finnes sannsynligvis ikke en eneste person eller bedrift i Nazca som ikke selger flybilletter i tillegg til hva nå enn de ellers holder på med, men det er en god idé å bruke litt tid på å finne noen som vet hva de holder på med. Det har vært flere flyulykker i Nazca, så det siste året har det vært en del fokus på sikkerhet. Hva som faktisk har blitt gjort er jeg litt usikker på, men de har ihvertfall doblet prisen på flybillettene. Min teori er at de senker kræsjraten ved at færre tar seg råd til å fly.

Fly gjorde jeg uansett, og overlevde gjorde jeg også. Linjene i ørkenen strekker seg milevis, og det er derfor ikke veldig praktisk å se alt. Mange av de mer interesante linjene er heldigvis samlet ganske nærmt byen, så en standard turisttur tar en halvtime, hvor man ser et titalls figurer og en horv av andre linjer. Prosessen med å lage linjene er rimelig enkel, men fra luften, når man ser omfanget av de ulike formasjonene ser man at dette ikke var gjort på en dag. Figurene av dyr o.l. er kompliserte og må ha krevd en god del planlegging og teknikk. De geografiske linjene er enorme, enten i lengde eller areal. Det er litt vanskelig å forestille seg hvorfor nazcaindianerne tok seg bryet med å lage linjene med tanke på at de aldri fikk se resultatet (de hadde ikke akkurat fly), så forskere har kommet frem til at figurene er for gudene som til tilba (eller til romvesenene som enkelte sjeler hevder). Imponerende er det uansett, så jeg legger ut litt bilder som jeg tok på turen.

Ellers kan Nazca by på litt ulike arkeologiske utgravninger, og sanddyner som man kan stå på brett på. Jeg meldte meg derfor på en guidet sandbuggy-tur for å få med meg dette også. Jeg skulle opprinnelig bli med en gruppe, men disse avbestilte i siste øyeblikk, og turen ble egentlig kanselert. Det var heldigvis to lokale karer der som hadde tenkt seg en tur rundt i buggyen sin, så jeg ble med disse på en litt alternativ tur. De snakket ikke engelsk, og visste egentlig ikke hvor disse utgravningene var, så det ble litt amputert angående guiding. I tillegg kjørte vi buggyen ned i en sanddump, hvor vi i prosessen dekket oss og alt rundt oss i en sky av sand. Bilen ble sittende fast her, og resten ble til fots. Til tross for at alt lå til rette for en horribel tur hadde vi det fantastisk morsomt. Ved utgravningene visste ingen hva vi egentlig så på, men jeg fikk ihvertfall noen fine bilder av noen ruiner. Sanddynene ble en god gåtur unna, og når vi kom dit hadde solen allerede gått ned. Jeg tok meg likevel noen turer mens de to lokale fyrte opp hasjpipen sin. Etter at jeg var sliten nok ble det til at vi lagde en liten camp i ørkenen mens vi så på stjernene. I månelyset ble ørkenen et fantastisk skue, som gir en fantastisk ro. Vi ble der derfor en god stund, og jeg satte selvfølgelig også pris på at sjåføren kanskje ble kvitt rusen før vi begynte på tilbaketuren.

Mitt første inntrykk av Nazca var egentlig et lite hull i Peru som jeg brukte over en halv dag på å komme til og nesten like lang tid på å komme meg vekk fra. Det finnes få backpackere her, og mange turister flyr inn til Nazca, over linjene, og vekk igjen på samme dag. Etter å ha tilbrakt tre dager der hadde jeg likevell fått litt sansen for byen. Med det sagt synes jeg tre dager var nok, og når jeg kjøpte nest siste bussbillett ut, fra den eneste bussoperatøren i byen som ikke var utsolgt, ble jeg litt lettet. Fra Nazca dro jeg til Arequipa, Perus nest største turistby etter Cusco. Her fins atraksjoner som høye fjell og vulkaner, og noen av verdens dypeste juv.

NB: Hvis noen har litt tid til overs kan dere jo finne ut hva slags ruiner jeg faktisk så. De ligger en liten time vest for Nazca :)