Machu Picchu

Fra hostellet vårt i Aguas Calientes sto vi tidlig opp for å være ved inngangen til Machu Picchu klokken seks når de slipper inn turister. Veien til Machu Picchu består av en lang rekke steintrapper, og tar en liten time å forsere. Til vår store skuffelse våknet vi av lyden av høljregn, så veien opp ble en heller våt opplevelse. Vi kom opp i god tid før dørene åpnet, så vi ble sittende utenfor og spise en medbrakt frokost. Mens vi satt der lettet det opp samtidig som det begynte å lysne, og i de siste minuttene før vi fikk komme inn fikk vi en fantastisk utsikt over de tåkekledde fjellene rundt Machu Picchu.

Vi kom oss etterhvert innenfor dørene og møtte der guiden vår, Daniel. Etter at de spanske conquistadorene kom til Cusco i 1934 ble de fleste inkabygninger ødelagt eller bygget over. De fant derimot ikke Machu Picchu, noe som gjør denne byen til en uspolert av inkakultur med bygninger som står like godt den dag i dag som den gang. Det er selvfølgelig en del murer og vegger som har rast delvis, og de færreste husene har tak. Man får likevel et godt inntrykk av hvordan byen så ut i sin storhetstid. Med en gang man kommer inn dørene får man se byen overnfra, og det er et fantastisk syn. Når man i tillegg har gått i fem dager for å komme hit er det en god følelse å endelig ha kommet i mål. Det er mye man kan si om Machu Picchu, men jeg skal heller la bildene gi detaljene.

Vi brukte flere timer på å vandre mellom bygningene sammen med guiden vår. Han satt nok med mye kunnskap, men hadde desverre et litt begrenset ordforåd på engelsk. Det ble derfor relativt enkle forklaringer, og ikke de store utgreiingene om kultur eller religion. Det er uansett store uenigheter om hva Machu Picchu egentlig var, så det er ingen fasit. Mye av området i Machu Picchu er terasser som har blitt brukt til å dyrke mat av ulike slag. Det er likevel ikke den store mengden som kan ha blitt produsert her, så en av teoriene er at byen hadde bare hadde rundt 500 innbyggere, og hovedsakelig var et hellig sted hvor man dyrket guder. En annen teori er at terassene ble brukt til å eksperimentere med ulike vekster, eller å lære folk å dyrke mark. I denne teorien vil Machu Picchu ha vært en slags jordbruksskole. En teori som vinner stadig flere over, og virker både sannsynlig og litt kult.

Ved siden av Machu Picchu fins et litt høyere fjell som heter Waynapicchu. Her kan man gå opp og finne flere inka-bygg, og få en fantastisk utsikt over Machu Picchu i samme slengen. Veien opp Waynapicchu består, igjen, av bratte steintrapper, og turen opp tar en god time. Overalt langs veien finner man terasser og plattinger i samme stil som Machu Picchu, og alt byggverket her er integrert med landsskapet på en sømmløs måte som får det til å gli inn i naturen. Fra toppen av Waynapicchu kan man fortsette en god time til baksiden av fjellet til "The Great Cavern". Dette er et område med grotter i fjellet som inkaene brukt til å lage sine egne bygninger.

Machu Picchu er nok det stedet i verden som gir det mest intakte bildet av hvordan inkaene levde. Byen ble bygget ca. i år 1450 og konstrueringen varte i omtrent 30 år. Byen ble aldri fullført. Flere steder kan man se uferdig arbeid og ufullstendige innrisninger i steinen. Det er antatt at inkaene som holdt til her dro fra Machu Picchua til Cusco for å hjelpe til i krigen mot spanjolene, og har på den måten blitt stående (nesten) tom siden den gang. Byen ble offisielt oppdaget av Hiram Bingham i år 1911, men det er visstnok flere som har vært i byen før den tid, og da Bingham fant stedet var det allerede en familie som bodde der og dyrket mark i terassene. Det er mange måter å komme seg dit for turister, og en lengre tur over flere dager er strengt tatt ikke nødvendig. Står det dårligere til med beina kan ta et fantastisk luksuriøst tog til Aguas Calientes, bo på et bedre hotell der, og ta en buss rett til hovedinngangen av Machu Picchu neste dag. Det er uansett et sted som jeg anbefaler å besøke en gang før man legger på røret.