Arequipa og Colca Canyon

Som sagt ble mitt neste stopp Arequipa. Dette er Perus nest største by etter hovedstaden Lima, og blir den blir kalt La Ciudad Blanca (den hvite byen) da mange bygninger er bygget av perlehvit vulkanstein. Byen ligger på over 2300 moh. i Andesfjellene ved foten av vulkenen Misti. Arequipa er perus tredje mest populære turistby. Selve byen har mange historiske bygg og koloniansk arkitektur, og i nærområdet finnes det mange turistmål som noen av verdens dypeste raviner, fjell og vulkaner, varme kilder, rafting m.m.

Før jeg dro til Arequipa, som med alle andre byer, hadde jeg lest litt om stedet og snakket med andre backpackere. En ting som flere nevnte var at jeg måtte være forsiktig med hvilken drosje jeg tok fra busstasjonen. Det er visstnok mange historier om turister som blir kjørt inn i en bakgate og ranet. Når jeg kom frem til busstasjonen tok jeg derfor en litt småparanoid runde langs drosjekøen og evaluerte alle sjåførene. Jeg stoppet til slutt ved en gammel uskyldig mann, forhandlet meg frem til en pris som jeg i ettertid fant ut at jeg kom dårlig ut av. Jeg kom meg uansett trygt frem til hostellet mitt, så det er da noe. De første dagene brukte jeg på å sosialisere litt og bli kjent med byen. Jeg traff etterhvert en tysker, som var like ny som meg i byen, og vi bestemte oss for å dra til Colca Canyon som er Arequipas mest besøkte turistaktraksjon. Som i tidligere blogger skal jeg heller la bildene ta for seg beskrivelsen av natur o.l.

Vi ble med en todagers guidet tur som begynte klokken tre om morgenen sammen med noen flere packpackere. Grunnen til å begynne så tidlig er å komme seg til "Cruz del Condor", som er et par timer unna med buss, før solen har begynt å varme. Cruz del Condor er på toppen av Colca Canyon, og er et av de beste stedene for å se andeskondoren, en av de største flygedyktige fuglene i verden. Når solen begynner å varme opp ravinen letter kondorene og stiger opp på de varme oppdriftsvindene som blir skapt. Fra utskiksstedet vårt så vi fuglene først langt under oss før de steg opp og etterhvert fløy rett foran oss. En av dem var så nær at hvis jeg hadde strukket ut hånden hadde jeg kunnet ta på den.

Turen videre i foregikk til fots med en humoristisk og dyktig guide. Dagen gikk hovedsakelig med på å gå ned i ravinen, som er en av verdens dypeste på 4000 meter. Endelig nede gikk vi langs Colca-elven og besøkte ulike landsbyer som finnes her. Vi endte opp i en liten oase midt i ravinen som var bygget om til et lite turistparadis med små hytter å sove i, naturlige svømmebasseng, og gressplener å dorme seg på. Litt vell turistifisert for min del, men også utrolig deilig etter en lang dagsmarsj. Neste dag gikk hovedsakelig med på å komme seg opp igjen fra ravinen. Guiden vår pleide egentlig å begynne denne dagen klokken 3 også, men fordi gruppen vår hadde vist seg ganske sprek fikk vi sove til fem. Noe vi satte stor pris på ettersom vi hadde funnet ut at de solgte øl her dagen før. Vi kom oss likevell opp i noenlunde tid, og på toppen ventet det oss en utrolig sjarmerende landsby, omringet av åkre. Her fikk vi en enkel frokost i en lokal restaurant, før vi hoppet på en ny buss som skulle kjøre oss på en turistrundtur til ulike landsbyer og steder av interesse.

Tidsskjemaet fikk seg en liten knekk da det venstre bakdekket punkterte, og en kjempeknekk da det høyre punkterte rett etterpå. Heldigvis skjedde dette på et sted med fantastisk utsikt over Colca Canyon, så vi tok dette med godt humør og en formiddagslur. Etter en del knoting, lokale busser, venting m.m. var vi tilbake på veien, og etterhvert på vei tilbake til Arequipa. Veien tibake går over det anidske høyplatået som gir en fantastisk utsikt over vulkanene i området. På det høyeste punktet på 4800 moh. tok vi en kjapp stopp slik at folk kunne løpe litt rundt og kjenne hvor aklimatisert de var. Selv kjente jeg meg ganske fin, og jeg bestemte meg for å klatre opp ett av de høye fjellene rundt Arequipa så fort jeg hadde samlet meg fra den nåværende turen.

En oppsummering av turen er at det var mange fantastiske opplevelser og syn, men dette har i tillegg gjort området veldig turistifisert. Cruz del Condor er for eksempel stappfullt av turister, noe som ødelegger litt av opplevelsen med å komme så tett på disse enorme fuglene. Det kommer også til å bli verre om noen år, da det planlegges en bilvei ned i ravinen. Dette kommer til å føre til at de få bebygde landsbyene sannsynligvis vil tømmes og erstattes med enda flere tursiter. Dette er en følelse som jeg ofte har sittet igjen med etter å ha sett ulike historiske steder eller naturopplevelser, og jeg kjenner at det haster med å se verden før den blir enda mindre og alt mister sin orginalitet.