Medellin

Fra Taganga dro jeg ned til Medellin sammen med syv andre backpackere som jeg ble kjent med i Taganga. Medellin er en by som for mange colombianere betraktes som Colombias foretningsmotor. Hva Medellin er mest kjent for er nok likevel narkotikakongen Pablo Escobar og Medellínkartellet hans. Escobar produserte og smuglet kokain inn til USA, og han gjorde dette så vellykket at han i 1989 var verdens syvende rikeste mann, men en estimert formue på 25 milliarder amerikanske dollar. I sin storhetstid smuglet han 70-80 tonn kokain hver dag fra Medellin. Han brukte $2500 i måneden på strikk til seddelbunker; eide mer enn 15 fly, 6 hellikopter og 2 ubåter(!), og kontrollerte 80% av verdens kokainmarked. Til tross for å gjøre en del gode gjerninger med pengene sine, som å bygge fotballbaner og støtte de fattigste i byen, blir Escobar stort sett sett på som en terrorist, og ikke uten grunn. Han bestakk alle som bestikkes kunne, og satte en pris på hodet til de som sto imot, og gjorde Colombia til verdens drapshovedstad med over 27 000 mord i 1992. Escobar ble til slutt skutt og drept i 1993 etter å ha gjort seg tilstrekkelig upoplulær hos Colombia og USA. Mens jeg var i Medellin var jeg på en guidet Pablo Escobar-tur i byen. Vi fikk da se gravplassen hvor Pablo selv og en del av familien hans ligger, huset han ble skutt i, og som en bonus fikk vi lov å besøke Pablos bror, Roberto, som i dag ikke bare lever, men har gjort sine år bak murene, og nå tar imot turister i sitt eget hjem. Han samler penger fra dette som han bruker på blandt annet HIV/Aids-prosjekter, og lever ellers et rolig liv med familien sin. En del av huset har han gjort til en museumslignende fremstilling av brorens liv. Huset var tidligere brødrenes frihus hvor de holdt seg skjult fra politiet mens de koblet av eller festet. Huset har derfor fremdeles en bokhylle som åpner seg til et hemmelig skjulested, kulehull etter konfrontasjoner med politiet og hemmelige rom hvor penger kunne gjemmes. Broren selv virket som en sindig og ellers alminnelig mann, men han hadde noen utrolige historier og fortelle, og på spørsmål om hvor mye kokain han og broren hadde smuglet på en gang var svaret 70.000kg som de hadde fraktet i en båt. En uforståelig mengde kokain, eller som han selv sa det: "Det så ut som Alaska".

Medellin har etter Escobar blitt forvandlet til en respektabel og sikker by i rekordfart. Som Colombias nest største by, sentrum overskygget av ruvende skyskapere, og med over 3 millioner innbyggere, er det en travel by med travle mennesker. Som med de fleste store byer har den likevel flere sider, og som turist kan man finne mange juveler. En av dem er utelivet, og med flere festområder, hvert av dem dekket av barer og diskotek er det nok av steder å ta seg en lørdagspils. Ved et par anledninger utnyttet vi oss av denne muligheten, og Colombianere kan virkelig å feste. Som forfatteren Gabriel García Márquez en gang sa: "Fem colombianere i et rom vil alltid bli til en fest". Tiden min i Medellin var derfor fantastisk morro, men likevel kjente jeg at det ikke er festing jeg kom til Sør-Amerika for, så jeg bestemte meg etterhvert for å forlate mine kjære medbackpackere, og fly til Cusco, Perus turisthovedstad og det svunnet inkarikets sentrum.

Det var bittert å forlate Colombia. Jeg har møtt få eller ingen colombianere som ikke er i godt humør. Ser man litt lost ut vil det i løpet av kort tid komme en lokal kar bort og spørre om du trenger hjelp. Landskapet er nydelig, og de fleste byene har funnet en god kombinasjon av historie, kultur og modernisering. Colombia har fremdeles et rykte av å være farlig. Selv har jeg under noen omstendighet følt meg utrygg, men det finnes selvfølgelig historier. For å være rettferdig finnes det kriminalitet, og ran i alle byer, så jeg vil på det sterkeste anbefale Colombia som et turistland. Med litt vett i skallen er det ingen problemer å unngå å bli ranet, og med litt mer vett kan man til og med unngå å bli lurt av taxi-sjåfører og gateselgere.