Caracas. En anspent glede

Først stop på turen min var Caracas, Venezuela. Ettersom dette en av verdens farligste byer var ikke dette et aktivt valg, men siden jeg likevel måtte mellomlande her uansett hvor jeg skulle, tenkte jeg likevel at eg skulle bli litt. Jeg tenkte at eg skulle begynne forsiktig siden jeg ikke er helt i tenk-sikkerhet-modus, så jeg tok inn på et fint hotel i et trygt område. På flyplassen møtte jeg en kar fra Venezuela som hadde sittet på samme fly som meg. Han skulle bli hentet av hele familien, så jeg fikk like gjerne skyss til hotellet. Generelt er det nok ikke et triks å stole blindt på ukjente på den måten, men i Caracas kan man egentlig ikke stole på drosjene heller, ikke engang de ofisielle, eller politiet der heller visstnok. Venezuela generelt virker litt vanskelig. Det er klin umulig å ta ut Bolivares (landets valuta) hvis man er utlending, så for min del har redningen blitt å veksle amerikanske dollar med folk i Hotellet. Dette er egentlig en stor fordel, fordi Venezuela har to kurser. Helt hvordan det virker vet jeg ikke, men som turist får jeg lite for pengene om jeg bruker ofisielle kilder.

De to første dagene gikk stort sett med på å bli kvitt jetlag, og å gjøre litt research på Caracas og Venezuela. Å backpacke i caracas er visst noe for de mer erfarne, om noen i det hele tatt, så jeg har nok gjort lurt i å bli på hotell. Hotellet var egentlig ikke i nærheten av noe interesant, og å gå i gatene over lengre distanser er ikke anbefalt. Før jeg fant ut at jeg kunne veksle dollar var jeg også lav på kontanter så drosje var også et problem. Mitt første problem ble derfor å få tak i drikkevann. Å leve på minibaren hadde blitt i dyreste laget, så løsningen ble å trakte springvann gjennom en kaffitrakter (uten kaffi i). Hvorvidt det faktisk fungerer vet jeg ikke, men frisk er jeg nå.

Etterhvert jeg leide meg en guide med bil, og ble tatt med av han rundt i byen. Han snakket ikke et ord engelsk, og jeg knapt et ord spansk, så d ble en forvirrende, men morsom guiding. Første stop på turen var Warairarepeno taubane. Dette er en lang gondol-bane som går opp på fjellet El Ávila. Dette fjellet ligger mellom Caracas og kysten til Karibien, og herfra har man god utsikt til både Caracas i sør og Karibien i nord. Jeg legger heller ut en del bilder, enn å fortelle :). Videre dro vi inn til sentrum av byen, som var overaskende lite truende. Caracas er nok en farlig by, men det er nok fullt mulig å komme seg rundt hvis man vet hvor man går. De fleste jeg så smilte, og var høfelig, og noen kom bort siden de så en mulighet til å øve på engelsken sin. Etter hva jeg følte som en lang periode i isolat på hotellet, var Caracas sentrum et friskt pust, og et nydelig syn. En by som er verdt å besøke, men en gang holder :)

Neste stop blir mest sansynlig Angel Falls, verdens høyeste fossefall. Yey