Colombias nordkyst

Jeg har ikke skrevet så mye om hvor reisen har gått i det siste, så her er en liten oppdatering av turen min de siste ukene :)

Jeg og James krysset grensen til Colombia 5. september og dro nordover til en liten landsby som heter Manaure. Det står lite eller ingenting om dette stedet i noen av bøkene våre, men James hadde hørt et rykte om at det var fint der, og vi ønsket å se de mindre turistifiserte områdene mens vi har sjansen. Gjennom Sør-Amerika går nemlig "The gringo trail" som er den naturlige ruten de fleste reiser gjennom Sør-Amerika. Når jeg kommer dit er det fort gjort å bli tatt av strømmen, så jeg tenkte å utsette det litt til. Manaure ligger helt i nord, og har blitt litt mer modernisert enn vi egentlig hadde håpet på. Det bor en del indianere her, men de går kledd vanlig, og har mistet det meste av gamle tradisjoner. Det som fremdeles er ganske spesielt er at det visstnok er kvinnene som styrer og driver det meste, mens mennene visstnok ikke gjør noe særlig.

Vi fant oss et billig og fint hotell, og brukte tiden vår her på å slappe av etter den lange reisen, og se oss litt rundt. Byen har en helt ok strand hvor jeg fikk mitt første karibiske bad. Landskapet ellers består av mye fin savanne og kunstige sjøer til saltproduksjon. Vi bestemte oss for å se oss litt rundt i området, og snakket med noen lokale om å få leie noen motorsykler. Vi greide ikke å overbevise noen om å gi fra seg syklene sine, men vi fikk noen til å gi oss en guidet tur i området mens vi satt bakpå. I etterkant var sikkert dette en bedre løsning i tilfelle jeg ikke kan kjøre motorsykkel. Vi kjørte et stykke videre nordover hvor vi fant en liten flamingoflokk og noen stilige kaktusskoger. Vi ble i Manaure i to dager, hvor vi bare slappet av og spiste godt.

Fra Manaure dro vi videre til Taganga, en liten fiskelandsby utenfor St. Marta. Taganga har i stor grad ofret alle tidligere levemåter for turisme, og ser ut til å greie seg fint med det. Her kommer backpackere for å slappe av, dykke, feste eller dra på ekskursjoner til The Lost City. Vanligvis er dette et sted med mye liv, men siden jeg er der litt utenom sesongen er det ganske rolig her, noe som egentlig var fint det også. Jeg ble her og slappet av og dykket noen dager før og etter jeg besøkte The Lost City.

Fra Taganga dro jeg sammen med en annen backpackergjeng til Cartagena, Colombias mest besøkte turistby. Cartagena er en av de byene som du bare vet at du kommer til å elske i det du får øye på den. Stemningen, og folket er fantastisk, og byen er en av de vakreste jeg har sett, en blanding av moderne hvite skyskrapere og gamle hus fra koloni-tiden. Det har begynt å demre for meg at jeg kommer til å få dårlig tid til å gjøre alt jeg vil, så jeg ble desverre ikke mer enn noen dager her. Cartagena har likevel satt seg godt på netthinnen, og jeg fikk gjort en god del på den korte tiden som var.

En artig ting som taganga har å by på er en gjørmevulkanen El Totumo. Dette er et naturfenomen som kan minne om varme kilder, bare at den inneholder lunkvarm gjørme i stedet. For en liten pris kan man få ordnet en tur hit for å bade i vulkanen, noe som er en veldig spesiell opplevelse. Konsistensen på gjørmen er som flytende, uttynnet leire av den typen som man brukte i kunst-, og håndtverktimene på ungdomsskolen. Det er vanskelig å beskrive følelsen av å bade i det, men det er utrolig artig. For det første flyter man som en dupp, så det er umulig å komme seg helt under uten hjelp. Det er også vanskelig å svømme i det, men hvis man legger seg flatt på overflaten kan man bli skubbet rundt med letthet. Cartagena har også en helt fantastisk strand en liten båttur unna. Playa Blanca er en drømmestrand, hvor man tilbringer dagen i en hengekøye eller snorklende ute i vannet. Kvelden går med til god mat og drikke, og gjerne en liten fest på stranden. I morgen drar jeg videre sørover til Medellín. Ettersom tid begynner å bli et problem er planen å komme hoppe til Peru derfra, og fortsette snirkereisingen derfra.