Iguazú Falls var siste sjekkpunkt på listen min over ting å
gjøre, så da jeg var ferdig der hadde jeg ti dager før jeg reisen hjem fra
Buenos Aires. Jeg reiste fremdeles med nederlenderen Henriette, så sammen
bestemte vi oss for å komme oss ut til den brasilianske kysten og jobbe oss
sakte sørover. Ved en tilfeldighet gikk Henriettes fly også fra Buenos Aires på
samme dato, så vi hadde like god/dårlig tid.
Fra Foz do Iguazú i Brasil dro vi rett øst til havnebyen Florianópolis.
Halve byen ligger på fastlandet og den andre halvdelen på øyen Santa Catarina.
Vi sjekket inn på et hotell helt øst på Santa Catarina i et lite paradis med
avslappet strand-stemning. Her slo vi oss ned et par dager mens vi leste bøker
i hengekøyene, tok en ettermiddagslur på stranden, surfet, spiste de beste
sjøretter, kikket på solnedganger og stjernehimler, og ellers bare slappet av i
stor stil. Florianópolis er et av Brasils beste surfesteder, og vi var der litt
før høysesongen. Vi fikk derfor fantastiske strender, mens vi slapp det største
turistpresset. Utenom litt rein, fikk vi noen helt fantastiske dager her.
Fra Florianópolis dro vi til Montevideo, hovedstaden i
Uruguay. Dette er en millionby som på en eller annen måte føles som en liten
landsby. Vi tilbragte bare to dager her, men jeg likte Montevideo veldig godt
til tross for at jeg ikke er en stor fan av veldig store byer. Min beste
opplevelse her var desidert en biff servert på markedet Mercado del Puerto.
Dette kan jeg bare beskrive som det beste kjøttet jeg noensinne har smakt,
mørere enn jeg visste var mulig, og i store mengder (akkurat nå fikk jeg vondt
i spyttkjertlene bare av å skrive om den). Montevideo er også en havneby, og
her finnes det faktisk fine strender som ikke er overfylte, rett ved byens
senter. Hvordan dette er mulig i en by på denne størrelsen aner jeg ikke. Jeg
har allerede bestemt meg for å komme tilbake til Sør-Amerika en vakker dag, å
da skal jeg bruke et par dager til på Montevideo, og en god del tid på å se
resten av Uruguay også.
Buenos Aires, Argentina var neste og siste by på turen min
gjennom kontinentet. Som hovedstaden, og Sør-Amerikas nest største by e dette
et sted med mye å tilby. Noe som jeg virkelig satte pris på her er de enorme
parkene rundt omkring. Det er overaskende få folk her, så man har god plass for
seg selv. Parkene har også noen vanvittig svære og artige trær som man kan
sitte under og få litt skygge fra sommersolen. I tillegg fant vi en japansk
park med flora og bygg av asiatisk karakter. Middelmådig utført, men likevel
ganske artig. Jeg ble derimot virkelig imponert over en kirkegård i sentrum med
byens elite-familier og viktige personer, som Evita. Dette er ikke en kirkegård
med gravsteiner og gress, men med mausoleer og krypter, bygget som en by.
Kirkegården har kvartaler og gater. Hvor stor kirkegården er aner jeg ikke, men
hvis man vil se hele området ville det fort blitt et dagsprosjekt.
Min beste opplevelse i Buenos Aires var helt klart La Bomba
de Tiempo. Dette er en musikkgruppe som spiller trommer improvisert og styrt av
en dirigent. Musikerne deler på å styre musikken, og hver mann har sin egen
unike stil. Jeg kan trygt si at jeg aldri har opplevd noe lignende, eller blitt
så revet med i musikken. Jeg kunne ikke annet enn å glise som en idiot av hvor
dyktig og fengende musikken var, og stemningen i publikum var som min, langt
over taket. Det finnes klipp av disse på youtube, og jeg anbefaler musikkinteresserte
til å sjekke de ut.
Med dette reiser jeg hjem igjen. Takk til alle som har fulgt
bloggen. Håper jeg har inspirert noen til å reise til dette fantastiske
kontinentet, og hvis noen gjør det: gi meg en lyd. Jeg blir kanskje med en gang
til :)
